Sosiale medier koker….igjen! Atter en gang kreves hunder avlivet, med hjemmel i hundelovens §19 «Farlige hunder». Denne gang er det vekterhundene Nike (5) og Janko (4). Disse har aldri forvoldt noen skade, men kreves nå avlivet eller utført av landet, hvor politiets bevismateriale er uklare bilder på media av hundene i trening.

Nike og Janko er dødsdømt som «Farlige hunder». Utenom sin oppgave som vekterhund, hvor de skal fungere preventivt og kunne forsvare sin fører om behov, har de levd som familiehunder sammen med små barn.  De er nå ført ut av landet i påvente av rettsaken som følger.

Lov om hundehold («Hundeloven»)

Hundeloven er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, og tredde i kraft 20.08.2004. §19 «Farlige hunder», sier at det er forbudt å holde hunder som er trent til å angripe eller forsvare seg eller fører, mot mennesker eller dyr.

Det er saksbehandlere ved lokale politikontor som håndterer slike saker, og disse menneskene har svært sjelden hundefaglig kompetanse.

Mange foreningen og privatpersoner i Hunde-Norge har jobbet intenst for å få endringer i denne loven, som bare de siste 4 årene har kostet 77 hunder livet.

Farlige raser

I Norge er seks raser forbudt, fordi Justisdepartementet har ansette de som «farlige raser». De blir beskrevet som potensielt farlige hunder; aggressive, kampvillige og utholdende.  Dette gjelder; Amerikansk staffordshire terrier («amstaff»), Amerikansk pitbullterrier («pitbull»), Dodo argentino, Fila brasileiro, Tosa inu ,Tsjekkoslovakisk ulvehund.

Raser som mange av oss aldri har hørt om, men hvor enkeltindivider (!) har vært representert i hundekamper. Også blanding av disse rasene og lovlige raser er forbudt. Blanding av ulv og hund, uansett hunderase, er også ulovlig.

Norsk Kennel Klubb (NKK)

NKK uttalte seg i forkant an Justisdepartementets avgjørelse om farlige raser. De var klare på at ingen raser burde forbys, og at hunder som biter ikke er et rase-problem, men et hundeeierproblem.

NKK er blant pågangsdriverne for endring av Hundeloven (selv om mange medlemmer synes deres engasjement skulle vært langt sterkere). Juni 2017 vedtok Stortinget at regjeringen skulle gjennomgå loven på nytt. I følgen en privatperson som nylig har vært i kontakt med Justisdepartementet, kan de ikke bekrefte å ha et pågående arbeid for revidering av Hundeloven.

Men hvem er egentlig de farlige hundene?

Er det de som trenes og godkjennes organisert i politi, forsvar, NRH, eller som konkurrere aktivt i ulike hundesporter? Hvor eierne bruker en stor del av sin fritid til å øke sin hundekunnskap i samarbeid med sine hunder.

I samfunnet lever hovedgruppen av de virkelige «farlige hundene» et skjult liv, hos helt ordinære familier. Dette er hunder som eiere ikke har kompetanse til å håndtere, helt uavhengig av rase og størrelse. Som ikke oppsøker hjelp, men prøver å finne løsninger på egen hånd. Eller hvor eier opplever så stor grad av tapsopplevelse, skam, mangel på mestring, eller av andre grunner ikke oppsøker hjelp.  

Selv har jeg opplevd å ha mange hunder på privattimer med store og alvorlige atferdsutfordringer. Hunder som har skadet eller drept andre dyr. Som opptrer truende, og som har bitt mennesker gjentatte ganger. Ved noen tilfeller kan det fungere med et opplegg for trening og/el sette grenser, eller endre omgivelsene (eks. omplassering). Ved andre tilfeller har jeg anbefalt avlivning, av dyrevernsmessige grunner eller av hensyn til samfunnet. Noen velger å ikke følge rådene som blir gitt, og som instruktør og rådgiver vet jeg da om hunder som går rundt i samfunnet som tikkende bomber, eller om alvorlige angrep som forties. Det er slike hunder som er de VIRKELIGE «farlige hundene», og som utgjør en trussel i samfunnet. Og dette er det maaaange av! Som et lite hjertesukk til dem dette gjelder – jeg vet de har det tøft!

Ingen hunder lever trygt slik Hundeloven fungerer i dag! Nå er det vekterhundene Nike og Janko som er i sentrum. Tidligere Bamse, Bob, Pelle, og så mange flere. Hvem er neste hund? Er det en høyt elsket familiehund som blir skremt av en truende person, som bryter seg inn i huset når resten av familien er borte. Eller en loggrende glad redningshund som gjør funn av et savnet barn etter flere timer på søk, men kommer til å klore barnet i ansiktet i sin iver.

Tilfeldigheter kan avgjøre, og hundefaglige vurderinger finnes det ikke rom for! Hundeloven trenger revidering, og det før enda flere hunder skal måtte bøte med livet på et ofte altfor tynt grunnlag!