Hvor ble det av de gode samtalene om hundens nervekonstitusjon. Om hvordan hunden mentalt er «skrudd sammen». Om avreaksjonsevne, temperament, skarphet og hundens mot. Om tilgjengelighet, konsentrasjon, hardhet/vekhet osv. Enigheter og uenigheter, hvor vi hundeeiere, instruktører og dommere opplevde hunder forskjellig, og gjennom diskusjon og evalueringer sammen ble bedre på å forstå hundens mentale verden.

Hundens mentalitet former hundens væremåte. Når vi hopper bukk over temaet mentalitet, mister en samtidig den grunnleggende forståelsen om hvorfor hunden gjør som den gjør. Hva som er grunnlaget for hundens måte å handle på. Hvordan den håndterer stressende situasjoner, og hvordan den tilpasser seg i nye miljø.

Hva er årsaken til at det er blitt mindre snakk om hundens mentalitet…?

  • Oppleves ikke kunnskap om hundens mentalitet som viktig lengre?
  • Er det for lite krav om kjent mental status før hunder kan brukes i avl?
  • Er det ikke lengre et kvalitetsstempel at foreldredyr har gode mentale egenskaper å vise til?
  • Er det andre tema innen hund som er mer «på mote», og tar plass i dagens samfunn, som både er mer omdiskutert, engasjerende og lettere å forstå?
  • Er det slik at instruktører og hundetrenere ikke lengre innehar nok kompetanse på området, og dermed heller ikke er i stand til å ta diskusjoner, og videre lære fra seg til andre?

Det som preger sosiale media, tema som er «inn» nå for tiden, er «belønningsbasert trening» og «positiv trening». Argumentasjon om hvorfor dette er eneste måte å trene hund, og hvem som ikke utelukkende nytter disse metodene. Kjempe flott – og en selvfølge – at hundetrening skal være positiv, MEN hvor ble det av fokus på hundens mentalitet? Hvorfor snakkes det ikke lengre om det aller mest grunnleggende, nemlig HVEM er hunden, HVA bor det i den, HVORDAN fungerer den mentalt, HVILKEN hensyn skal vi ta?

Skal vi snart begynne å snakke om hundens mentalitet?

Da jeg startet med hundetrening våren 1998, for snart 22 år siden, kom jeg rett inn i et miljø som hadde fokus på mentalitet. I fht til hund og trening var jeg heldig og fikk dette inn med morsmelken. Her var det bare å tenke, grubble, planlegge, vurdere, utføre, evaluere – i en runddans. En blir aldri ferdig utlært!!!

Noen år senere startet jeg med brukshundsporten Schutzhund. Verdens største brukshundsport. (Videre fikk sporten navnet IPO, og heter nå IGP). Denne sporten har tre grener som settes sammen til en prøve; spor (m/ fokus på presisjon og nøyaktighet), lydighet (m/ temperament og stor arbeidsglede), og forsvarsarbeid (m/ belastbarhet, mot og førbarhet). Her ser en virkelig nytten og nødvendigheten av kunnskap om hundens mentalitet. Hvilken styrker hunden har, som en kan bygge treningen på. Og eventuelle begrensninger, som en må ta hensyn til og om mulig styrke.

Den dag i dag er jeg så heldig at jeg trener med to av Norges dyktigste instruktører innen brukshundsport. Her står hundens mentalitet høyt, og diskusjonene går friskt. Vi har alle hjulpet mange med utforinger knyttet til trening og atferd. Vi deler erfaringer og kunnskap, og sammen blir vi bedre på å forstå hundens mentalitet, i takt med at vi kommer nærmere våre mål for hundetreningen.

Slike glade hunder vil vi se på trening!

For meg er vurdering av hundens mentalitet et svært viktig verktøy for å jobbe målrettet i trening og ved utfordrende atferd. En kan da oppdage risikofaktorer, som alene eller hver for seg kan gi utfordringer, på kort eller lengre sikt. Dette kan dreie seg om eks. usikkerhet, aggresjon, forsvar, terskelverdier (hvor mye/lite som skal til før en hund aggerer). Eller en kan finne årsaken til allerede utfordrende atferd.

Jeg håper vi sammen kan snakke mer om hundens mentalitet i tiden fremover. Bli bedre kjent med den hunden vi har, med sine styrker og svakheter, og med det kunne bli en bedre hundeeier, trener og/el instruktør 🙂