Hva er dominans, hvordan oppstår dominans, valpens utvikling av dominans, hvordan leve med en dominant hund?

Jeg vil starte med å fortelle at jeg nå beveger meg på tynn is, og at jeg i hovedsak skriver dette innlegget med håp om diskusjon rundt temaet. Bloggen vil trolig bli endret/utvidet, ut i fra nye tanker jeg gjør meg etter diskusjoner. Som dere vil se, går jeg ikke veldig i dybden. Noe av innlegget er preget av litteratur jeg har lest. Noe er egne tanker.

 En «dominant hund». Er det negativt, eller kan dette være en ressurs i en hund som kan føre med seg noe positiv? Jeg har lest en del hundelitteratur de siste 24 årene, og det som slår meg er at begrepet «dominans» ofte misforstås, og at få forfattere går i dybden rundt begrepet. Det nevnes gjerne temaet «dominans» med få setninger, men dras så rett over til å omhandle lederskap eller hundespråk.

Jeg har bladd gjennom de 58 hundebøkene jeg har, og det jeg kan finne om dominans i disse – og det er minimalt. Dette er i hovedsak bøker om hundetrening, hundespråk, hundens mentalitet og atferd. Norske, svenske og engelske. Kanskje oppleves temaet dominans ikke viktig å gripe tak i, eller kanskje er temaet vanskelig? Jeg tenker det siste, og jeg kjenner litt på det selv. Selv opplever jeg det ikke så fryktelig innviklet, men jeg synes det er svært utfordrende å overføre kunnskap til ferske hundeeiere, og særlig til de som har hund som familiemedlem og turkamerat, uten tanke om å «jobbe» (trene aktivt) med hunden sin.

Personlig liker jeg dominante hunder. Jeg liker trygge, selvsikre hunder, og jeg liker at hunder kan ha litt meninger. Det utfordrer meg som hundeeier 😊

Hva er dominans?

Dominans handler om å dominere i forhold til noen, eller ovenfor noe. Å oppnå respekt, og ha tilgang til viktige ressurser. En kan være dominant i en gruppe, ovenfor et individ, eller i gitte situasjoner. Flere faktorer vil påvirker dominans: Territorium (område en befinner seg på), mental styrke (selvsikker, stabil og rolig), alder, og om den har en ressurs (mat, bein, leke).

Sosiale hierarki, rang i en gruppe, er fleksibelt. Det betyr at hvem som er den mest dominante i en gruppe kan endre seg over tid. Den dominante kontrollerer førsteretten til ressurser som mat, soveplass og rettigheter til paring. Den vil også kunne gi avkall på disse privilegiene uten å miste sin rang i gruppen.

Roger Abrantes definerer dominans som «en drivkraft som har som mål å fjerne elementer av konkurranse i forhold til et annet flokkmedlem» (Eaton, 2004). Dominans er en egenskap ved forholdet mellom individer, og innebærer at den dominante er et rolig og selvsikkert individ, og ikke en som har behov for å ty til aggressivitet.

En dominant hund oser gjerne av selvsikkerhet og trygghet. Posituren kan minne om den en også ser ved aggresjon, og balansene kan være hårfine. Holdningen blir gjerne kalt «on the muscle». Høyreist, hode høyt, overvåkent blikk, gjerne stirrende og vidt åpne øyne. Rett nakke og rygg (Morgan, 2004).

Hvordan oppstår dominans?

Lorenz og Tinbergen hevdet at alle dyr er født med en rad funksjonelle atferder, instinkthandlinger. Disse nedarvede instinktene kan være forskjellig fra rase til rase, som jakt- (inkl. gjeting-), flokk- og vakt-/forsvarsinstinktet. Dominans ligger under det territoriale instinkt, som en vil finne under vakt/forsvar, og som i det ville liv ville være viktig for overlevelse. Instinkthandlinger utløses av spesielle stimuli, fra sanseuttrykk eller gjennom fysiologisk tilstand (eks. hormoner), og som gjør at individet reagerer på en spesiell måte (Tapper, 2004).

Dominans har i utgangspunktet lav arvbarhet. Men stabile egenskaper har ofte høy arvbarhet (Blixt, Blixt & Svartberg, 2007). Jeg tror (!) at selv om et foreldredyr har høy grad av dominans, trenger ikke dette å gå videre til avkom, men om valper kommer fra linjer med gjennomgående høy grad av stabil mentalitet: Bra med mot, god avreageringsevne, noe sosial kamp, tilgjengelig forsvar (ikke nødvendigvis fremtredende), er muligheten større for at det kan kommer valper som vil utvikle seg til å bli dominante. Andre faktorer vil også ha betydning! Hvilke hunder og mennesker den omgås vil være med på å påvirke, og forme, utviklingen av hundens fremtidige atferder og en eventuell utvikling av dominans.

Både hanner og tisper kan fremstå dominant. Det mannlige kjønnshormonet testosteron, og de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron, spiller en stor rolle for dominans og aggresjon (Hallgren, 2006). Dette kan en særlig se rundt tispers løpetid, hvor både tisper og hannhunder kan være opptatt av selvhevdelse og ressurser.

Valpens utvikling av dominans:

Jeg gjør oppmerksom på at det er store individuelle forskjeller, samt variasjoner innen de ulike raser!

Første 2 uker: Handler det om å ta til seg føde, og søke varme fra mor og sine kullsøsken.

3 uker: Kan spise selv, og beveger seg rundt. Alle sanseorganer fungerer.

3-4 uker: Begynner å leke, jakte, sloss og utforske. Dominans og forsvarstrening starter.

5-7 uker: Starter å utvikle sosiale relasjoner med egen art og mennesker. Lekingen mellom valpene blir mer hardhendt, dominansbetont. Allerede nå kan en oppleve valper knurre og bjeffe når de får et kjøttfylt bein i valpekassen.

7-8 uker: Flytter til sitt nye hjem. Rolig periode i dominansutviklingen, hvor de trenger tid på å bli trygg i sitt nye miljø. Hvordan/om de utvikler dominans avhenger bl.a. av sine nye eiere og eventuelle andre hunder i familien.  

13-16 uker: Ofte en røffere type valpelek, hvor de gjerne finner sin rang. For stor dominans skaper ofte bråkmakere, som kan få problemer ovenfor andre hunder. Lite dominans kan gjøre hunden usikker og underlegen. Graden av dominans hos individene styrer rangordningen i en flokk. Dette har stor betydning for flokkens sosiale omgang, så som arbeidsfordeling, forplantning, jaktordning osv. Dominansen er noe forhøyet hos tamhunden enn hos villhunden, fordi en dominant hund i vill tilstand vil bli utstøtt fra flokken, og som ensom har den vanskelig for å klare seg. Mannlige kjønnshormoner økes og dermed vil også lysten til å dominere øke.

16 uker – 7 mnd.: En roligere periode i fht dominans, hvor fokuset er å utforske større områder, og utvide sin horisont.

7-10 mnd.: Tisper får ofte sin første løpetid og hannhunden økt produksjon av testosteron. Dominans og eventuelt aggresjon kan øke, men unghunden har gjerne ikke den mentale styrken til å bruke dette enda.

10-17 mnd.: Hormoner i balanse, og en fin tid for trening og samarbeid.   17-22 mnd.: Dominansen får nå mer tyngde og kraft. Håndtering fra eier, og utvikling underveis, vil avgjøre hvor mye dominans hunden har, og hvilken tyngde den ligger i det.

Hvordan leve med en dominant hund?

Et viktig spørsmål en kanskje må stille seg, er: Skal man jobbe MED hunden, eller MOT hunden? Dette høres kanskje rart ut, for en tenker nok at som hundeeier er det viktig å ha den fulle kontrollen til enhver tid.

Du kan ikke kontrollere noens atferd, så sant du ikke kontrollerer noe som er viktig for de: Mat, drikke, leke, sex, kos – avhengig av hva hunden opplever som et gode – en ressurs (Donaldson, 2010). Det betyr at dersom en kan kontrollere ressursene, stiller en også sterkere i rollen som hundeeier. Har en hund med varslende signal, som: fryser, knurrer eller snapper, er det lett å tenke at dette er negative atferder. Jeg kan være enig med at dette er uønskede handlinger, men på en annen side vil dette være lettere hunder å jobbe med, fordi de viser sitt ærlige språk, fremfor de hundene som hopper over disse signalene eller kun viser svake signaler før de eks. tyr til aggressive handlinger.  

souission

Nærliggende tema, kanskje til oppfølging en dag…:

Aggresjon og ressursforsvar – Er det økt forekomst av dette hos dominante hunder?

Kan det være noen treningsmessige fordeler med hunder som har en del dominans?

Litteratur:

Blixt Ingalill, Curt Blixt. Og Svarberg, Kenth (2007): « Mentalitets boken»

Donaldson, Jean (2010) : «Dogs Are From Neptune»

Eaton, Barry (2004): «Dominans og lederskap. Fakta eller overtro?»

Fält, Lars (1998): «Förstå din hund. Hundens språk och flockliv»

Hallgren, Anders (2006): «Alfa syndromet – om ledarskap och rangordning hos hundar»

Hallgren, Anders (2000): «Lexikon i hundspråk. Lär deg tolka din hunds signaler»

Handelman, Barbara (2009): «Hundens språk og atferd – en illustrert håndbok»

Nordenstam, Geir (2011): «Full kontroll. Om dressur og lederskap»

Millan, Cecar og Prltier, Melissa Jo (2008). «Be the pack leader – transform your dog and your life»

Morgan, Diane (2004): «Train the wolf in your dog. Genetic Clues to Solving Behavior Problems» 

Ryan, Terry ( 2005): «Coaching people to train their dogs»

Scott, John Paul og Fuller, John L. (): «Genetics and the sosial behavior of the dog»

Steen, John B. og Wilsson, Erik (2002): «Hundeskolen. En lydig hund er en lykkelig hund»

Tapper, Ingrid (2004): «Hundens mentalitet. Från test till beskrivning»

Unsgård, John (2004): Hundens historie, fra ulv til hund»